Sykepleier eller pilot? Celine forfulgte den store drømmen som startet i all hemmelighet.

1

2. april 2015 av Eline

Navn: Celine Bjergaceline bilde

Bosted: Stavanger

Sivilstatus: Singel

Interesser: Fly, trene, elsker å lese, leser alt mulig!

Utdannelse: Halvferdig bachelor i sykepleie og toårig pilotutdanning

Jobb: Stuer for SAS Ground Services på Sola Flyplass, Stavanger

Oppgave i kirken: Leder for Unge Voksne

Du er utdannet pilot, fantastisk spennende! Hva gjorde at du valgte denne retningen?

Det er vanskelig å forklare hvorfor jeg valgte å bli pilot, det er bare noe som sitter i magen på en.

Jeg har alltid vært utrolig fascinert av fly, flyplasser og alt som hører til. Som logistikk, skjermer, knapper, brytere osv. Min aller første arbeidsuke på ungdomsskolen var på en flyplass. Mamma jobbet på Trafikk på Sola og hun fikset utplassering for meg på forskjellige avdelinger på flyplassen.

Jeg begynte jo først på en helt annen studieretning, planen var å bli sykepleier. Men jeg trivdes ikke og begynte å undersøke alternativer i det stille. Jeg kunne ikke slutte på sykepleien før jeg hadde en ny plan. Jeg hadde alltid hatt et stort ønske om å bli pilot, men tenkte at det bare var noe for supermennesker. Så jeg holdt det for meg selv, ikke noe jeg proklamerte i det hele tatt. At jeg meldte meg opp til studiet holdt jeg også hemmelig. Jeg ville ikke si noe før jeg visste at jeg hadde bestått. Var en slags fail safe. Hadde jeg ikke fått den telefonen om at jeg var tilbudt en plass på skolen så ville ingen få trengt å vite noe heller. Ingen «skade» skjedd på en måte. Mamma og pappa skjønte ingenting da jeg kom hjem og fortalte at jeg hadde dratt til Sandefjord og tatt og bestått opptaksprøven!

Wow!! Hvordan ble nyheten tatt imot?

De ble litt sjokkerte og lurte på hvorfor jeg ikke hadde sagt noe. De var skeptiske til at jeg ville slutte på sykepleien og oppfordret meg til å fullføre studiet først.

Etter en måneds tid med overbevisning så var de med på laget. Jeg trengte deres støtte både mentalt og praktisk (spesielt økonomisk..).

  Kan du fortelle litt om studiene?

Jeg startet på studiene august 2012. Kullet var på 44 elever, kun 3 av oss var jenter. De fleste norske pilotene drar til USA for å ta utdanningen der. Jeg valgte å gå på en privatskole her i Norge, nærmere bestemt Sandefjord. Utdannelsen varer ca to år, kommer an på om man står på teorieksamener ved første forsøk. Vi har totalt 14 fag, noen lettere enn andre. Stå karakter er 75%. Andre forhold som spiller inn på hvor lang tid studiene tar er vær og vind, tilgang til fly og instruktører.

Utdanningen består av både teori og praktisk flyging. Vi har noe som kalles Progress» Check’s» som man må bestå før man får lov til å fortsette å fly. De fleste får muligheten til å fly solo etter ca 20 timer i luften. Flyging og teorien kjøres nesten parallelt. Har vi teoriuke så er vi på skolen fra kl 8-16 hver dag med 1-4 «progress tests» i uken. Stryker man mer enn 4 ganger blir man kalt inn for en prat og det blir diskutert om du har den nødvendige progresjonen eller motivasjonen for å fortsette. Har vi flyuke kan man bli satt opp på å fly anytime of the day.

Studiet er knalltøft men ikke umulig. Men man trenger en god del selvdisiplin og brennende motivasjon. Til folk som har spurt meg om det var vanskelig, så svarer jeg; Ja, men klarer jeg det, så klarer du det! 🙂

 Hva tenker du om å jobbe i et mannsdominert yrke

Det er et ekstremt mannsdominert yrke. Det er vel sånn ca bare 5% kvinnelige piloter på verdensbasis. Mannlige piloter og managementet ønsker seg flere kvinner i yrket. Årsaken til at det har blitt så mannsdominert tror jeg handler mer om interesseforskjeller enn egenskaper hos mann og kvinner. Jeg vil i alle fall påstå at kvinner er like godt egnet i cockpit som menn. For meg rent personlig har det aldri vært noe problem å skulle gå inn i et mannsdominert yrke, jeg har bare fått positive tilbakemeldinger fra mannlige piloter.

Har du fått noen spesiell type oppmerksomhet for ditt valg av yrke?

Jeg får en del oppmerksomhet. Folk er nysgjerrige på hvordan jeg havnet på skolen, de synes det er kult og spennende. Folk snur seg gjerne når de ser en kvinne i uniform. Jeg har kun fått en negativ kommentar, men det var rettet mot kvinner generelt. Hun sa at hun ikke ville sitte på fly med en kvinne bak spakene. Det var ikke et sted kvinner bør være.

Hva er det beste, skumleste og vanskeligste med å fly?

Det beste med å fly må være utsikten, frihets og mestringsfølelsen jeg får hver gang jeg er i luften. Å kunne se områder og landskap fra luften er helt fantastisk! Jeg blir aldri lei.

Mens jeg er oppe i luften så føler jeg at jeg ‘cheater’ tyngdekraften. Frihetsfølelsen kommer av at jeg rett og slett slipper alt jeg har i hendene, billedlig talt, og tenker kun på det som har med praktisk flyvning å gjøre. Er veldig befriende for man har liksom ikke plass til noe annet i hodet.

Mestringsfølelsen er helt fantastisk. Å få til noe du ikke fikk til leksjonen før. Å få til en perfekt landingsrunde. Fly til et helt ukjent sted kun ved hjelp av streker du har merket på et kart. Lese til en vanskelig eksamen og stå på første forsøk. Alt dette er vanvittig gøy og mestringsfølelsen som kommer i etterkant er en utrolig fin bonus.

Det skumleste med å fly er å tenke på alt som kan gå galt. F.eks. miste motorkraft, finne egnet sted til å nødlande, kollidere med fugl, miste radioen så man ikke hører instruksjoner fra tårnet og bakkekontroll osv. Overgangen fra å være passasjer til å sitte framme i cockpit og plutselig være «pilot in command» (PIC) var stor. En rimelig heftig omveltning! (Til gjengjeld er det nå skikkelig rart å være passasjer.)

Det vanskeligste med å fly er å «alltid ligge foran flyet». Dette betyr at du alltid vet hvor du er, hvor du skal, hva du skal gjøre og når du skal gjøre det. Er man ikke forberedt er det veldig lett å havne bakpå. Da er det flyet som bestemmer og ikke du. Flyet stopper ikke fordi du trenger en pause til å «catch up» med hva som skjer rundt deg. Kort fortalt, ikke mist oversikten! Å lære alle prosedyrene og sjekklistene utenat var helt klart også en utfordring, i alle fall i starten da alt var nytt for meg.

Hva er drømmejobben din?

Pilot på et mellomdistanse passasjerfly, hvor som helst i verden. Et eksempel på en mellomdistanse flyging er «melkeruten» til SAS: Stavanger-Bergen, Trondheim, Bergen- Stavanger. Med planlegging, brief og turnaround er man på vakt ca 10 timer. Jeg har også lyst til å jobbe som instruktør på klubb når jeg er hjemme.

 

 Du har vokst opp i kirken og dine foreldre er aktive medlemmer. Har du lyst til å dele noen tanker eller erfaringer om hvordan du fikk din egen tro?

At jeg er vokst opp i kirken ser jeg på som en stor velsignelse. Når det er sagt, så synes jeg også at det var en solid utfordring. Jeg gjorde ‘alt’ riktig. Jeg gikk i kirken hver søndag, jeg gikk på seminar, («bibelskole» ) jeg deltok på ungdomsaktivitetene hver uke og de fleste større arrangementene for ungdommene. Helt ærlig så seilte jeg på min families vitnesbyrd. Men jeg skjønte at det ikke kom til å vare. Det ble viktig for meg å finne ut av troen på egenhånd. Jeg så ikke meningen med å dra på alle aktivitetene i kirken hvis evangeliet ikke betydde noe for meg.

Veien til min personlige tro har blant annet gått via masse bønn, skriftstudium og samtaler med mennesker i og utenfor kirken. Jeg var rundt 15 år da jeg kunne si at troen og vitnesbyrdet var mitt eget. Det skjedde ikke via en stor WOW-opplevelse, det kom gradvis. Troen var ikke sterk, men innerst inne visste jeg at det var sant. Helt trygg på min tro og vitnesbyrd ble jeg ikke før nærmere 20 årene. Det å få sitt eget vitnesbyrd er ikke et prosjekt man blir ferdig med, det må konstant jobbes med. Sånn har det i alle fall vært for meg.

Hvordan er det å være ung mormonkvinne i 2015? Hva synes du er mest utfordrende? Hva gir deg mest glede?

Det jeg synes er utfordrende må være at jeg føler meg i mindretall. Det er jo ikke akkurat så mange av oss, og hvert fall ikke i Norge. Gapet mellom våre normer og andres, blir på enkelte områder bare større og større. Et eksempel er klassikerne «sex, drugs, and alcohol». Vi lærer at sex hører til ekteskapet. Alkohol og narkotika nytes ikke, her er det avhold som gjelder. Jeg har møtt varierte holdninger når andre blir oppmerksom på mine normer. Mange opplever nok reglene som absurde.

Det som gir meg mest glede er at jeg har funnet en slags indre fred og ro som jeg ikke har funnet noe annet sted. Og tro meg, jeg har prøvd. Å kunne dele min tro med andre som ønsker å høre og lære, gir en utrolig god følelse. Min egen tro får en fornyet kraft på en måte. Jeg er stolt og takknemlig for å være en mormonkvinne.

En tanke om “Sykepleier eller pilot? Celine forfulgte den store drømmen som startet i all hemmelighet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Google translate

Translate this blog into different languages...

Arabic English Finnish French German

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

It looks like the WordPress site URL is incorrectly configured. Please check it in your widget settings.

Arkiv

%d bloggere like this: