Å kunne tåle kritikk og vise respekt

3

16. mars 2017 av Eline

I noen uker har klassen min jobbet med musikalen «Sammen om alt». Musikk og manus er skrevet av læreren min på lærerhøgskolen, Halgeir Greger. Dyktig fyr! For to dager siden var det premiere, barna var utrolig flinke! Tematikken var anti-mobbing.

En av sangtekstene lød som følger:

«Å leve er å gi og ta og tåle at det sies fra, for så å stille opp for andre. Å tro og mene hva vi vil ja det kan være greit, men også ha respekten for hverandre»

Jeg har nynnet på sangen hele uken og synes det er mye klokt i teksten. Det er to ting som fikk meg til å tenke:

  1. Tåle at det sies i fra

Jeg ønsker å være god til å tåle kritikk eller konstruktiv tilbakemelding. Det er jo slik man utvikler seg og vokser. Det er viktig å bli gjort oppmerksom på områder der man har et forbedringspotensial. Jeg forholder meg til barn og voksne hver dag i jobben min. Er det antydning til kritikk eller spørsmål tar jeg det alltid på «min kappe». Sa jeg noe feil eller noe som kunne misforstås? Gjorde jeg noe feil? Hadde jeg glemt noe? Klumpen setter seg i magen med en gang tanken setter seg. Skikkelig irritertende.

Like irriterende er det når jeg prøver å få litt eventuell sympati fra mannen min. Han tuller med meg, fordi han vet at jeg hater svaret: «Ikke bruk energien din på det du ikke får gjort noe med.» Han er ekspert på dette selv og jeg ønsker virkelig den samme egenskapen. Mulig jeg ikke har nok selvkontroll, disse følelsene lever sitt eget liv…

La meg gi et eksempel fra en god tid tilbake.

Vi hadde akkurat flyttet inn i huset der vi bor nå. Før det bodde vi i en blokk og vi var opptatt av å ikke skape uro rundt oss av hensyn til naboer. Med 4 små barn var dette til tider en stressfaktor. Så da vi kom til huset der vi bor nå, var det som å komme til paradis. Den store hagen rommet frukttrær, kupert landskap, kjøkkenhage, sandkasse, huske, sklie og grisehus (jepp, autentisk fra krigen!) Bortsett fra søsteren min som har bygget på tomta, så er det relativt langt til nærmeste nabo. Når det er blader på trærne så ser vi nesten ikke noe til dem.

 

 

 

 

 

I glede og entusiasme over vårt nye bosted var vi ekstra mye ute i hagen. Med 4 egne barn ble det naturlig nok masse lyd. Når stor-familien samles er vi mange!

135

Det jeg ikke tenkte over var at BAK trær og busker holdt det naboer til. Noen fikk seg nok et sjokk over den nyinnflyttede familien som lagde så mye støy. Vi fikk nemlig en dag flere SMS fra ukjent nabo med klager på dette. Relativt ufint formulert, i alle fall for mitt sarte sinn. Jeg holdt på å dø av skam. Men så kom sinne og jeg opplevde det hele som uberettiget. Det hele endte med at vi inviterte til nabomøte. For å presentere oss og for å bli kjent. For at de det gjaldt kunne fortelle oss face to face hva de syntes var vanskelig. Det ble faktisk et greit møte. Avtaler ble inngått og det var en god tone.

For mannen min var ikke denne nabo-episoden noe problem. Han er så heldig! Jeg slet i lang tid etterpå. Jeg var stressa når barna var ute og det knøt seg i magen hver gang det pep i telefonen. Nå i etterkant kan jeg se at det var en episode som gjorde meg litt sterkere. Jeg må tåle at folk sier ifra, kritiserer meg eller arbeidet mitt uten å ta det så voldsomt personlig.  Og jeg må bli flinkere til å skille «sak og person». I am working on it!

I dag leste jeg litt fra en bok vi bruker på Hjelpeforeningen. Det var spott on i forhold til tema jeg har tenkt på. Gordon B. Hinckley sier:

Jeg foreslår at vi fremhever det positive. Jeg ber om at vi må grave litt dypere etter det gode, at vi unnlater å komme med fornærmelser og sarkasme, at vi i større grad roser og bygger opp. Jeg ber ikke om at all kritikk på stoppes. Vekst kommer ved irettesettelse. Klok er den mann eller kvinne som begår feil som blir påpekt av andre, og så endrer kurs. Jeg mener ikke at alle våre samtaler skal være rosenrøde. Smarte samtaler som er oppriktige og ærlige, er en ferdighet som burde søkes og utvikles. »

  1. Har respekt for hverandre

En filmsnutt ( se under) fra kirken dukket opp på feeden min i dag. Deler av teksten er som følger: «Det finnes ikke to like fingeravtrykk eller to like mennesker. Vi ser, høres, handler og tror forskjellig. Men vi kan være forskjellige og fortsatt være sammen. Vi kan være snille og tålmodige. Vi kan la være å dømme. Vi kan tilgi. Fordi vi trenger ikke være like for å være ett.»

Jeg tenker at vi alle er ett som forvaltere av den samme jorden. I et religiøst perspektiv kan man i tillegg tenke at man er ett ved å være Guds barn. Uansett innfallsvinkel så er respekt utrolig viktig. Hvordan møter vi personer som har andre synspunkter og tankesett enn seg selv? Jeg håper på respekt og kjærlighet. Dette er noe jeg ønsker og jobber for i alle fall.

Jeg er utrolig glad i jobben min, den setter tanker i sving når jeg minst aner det!

-Eline

3 tanker om “Å kunne tåle kritikk og vise respekt

  1. Takk for alle de fine innleggene dine, Eline. Setter pris på flotte tanker og for alle de flotte kvinnene du presenterer!
    Klem fra Eva

  2. Eline sier:

    Tusen takk Eva! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Google translate

Translate this blog into different languages...

Arabic English Finnish French German

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Arkiv

%d bloggere like this: