Barnevelsignelse

2

20. mai 2017 av Eline

FOR EN TID TILBAKE VAR JEG GJEST I EN BARNEVELSIGNELSE

Jeg sto foran speilet klokken 10.00 søndag morgen for en siste sjekk før jeg gikk ut av døren. Joda, kjolen satt bra med tilhørende smykker og sminke. Jeg så over barna, dette var dagen da skjorta måtte i buksen og sokkene være like! Kaken, rykende fersk fra ovnen, fikk jeg mannen til å ta ut i bilen. Selv hadde jeg favnen full med fiolin, noter og gave. Stressa? Ja! 🙂

Klampen i bånn, full gass til Moss og kirken vår på Jeløya. Roen kom da vi ble ønsket velkommen av den strålende søsteren min med den søteste baby på armen. Og da jeg hørte preludiet fra orgelet og klemte på gode venner og familie som jeg ikke hadde sett på lenge.

Så spraket det i mikrofonen, og biskopen (dvs presten) ønsket velkommen. Det var salmesang, kunngjøringer, bønn og nattverd som vanlig. Så var det klart for begivenheten vi hadde kommet for å overvære, velsignelsen av lille tantebarnet mitt. Dette ble utført ved at barnefaren, min kjære svoger, kom frem til talerstolen med sønnen sin i armene. Bestefedre og onkler kom også frem, og sammen dannet de en ring. Vi i forsamlingen foldet hendene, lukket øynene og bøyde hodet da svogeren min begynte å be for barnet sitt. Han henvendte seg til Himmelske Fader. Han uttalte barnets navn, og så fulgte selve velsignelsen. Nydelige ord som er godt for den nye verdensborgeren å få med seg på veien. Bønnen varte noen minutter før den ble avsluttet med et «Amen» som hele menigheten stemte i. Dermed ble barnet oppført i kirkens opptegnelser.

Så ble prinsen «vist frem» for forsamlingen, akkurat som Simba på løveklippen. Herlig syn!

 

 

 

 

 

 

Svogeren min gikk tilbake til plassen sin og ble omfavnet av søsteren min som var rørt til tårer. Det var godt å observere kjærligheten de har til hverandre og den nydelige lille familien sin.

Da kirken var slutt, samlet familie og venner seg igjen for å fortsette feiringen av prinsen. Aktivitetssalen i kirken ble forvandlet til et «festlokale». Bord og stoler ble satt ut og pyntet med sesongens hvitveis og forsythia.  Det ble tryllet frem koldtbord, kakebord og gavebord. Søsteren min steller ikke i stand til fest uten at det er underholdning! Det var her fela mi` kom til nytte.

Svoger sang «Far» av Trond Viggo. Helt nydelig! Søster var ikke snauere enn at hun kontaktet selveste Trond Viggo og spurte om arrangementet. Det fikk hun, kjempe gøy! Jeg og broren min stemte i så godt vi kunne på fele, storesøster på piano. Videre var det taler av stolte foreldre, diktopplesning av bestemødrene, bordsang og til slutt bilder av prinsen.

Det ble en intim, høytidelig og strålende feiring av den lille prinsen.

 

 

 

 

 

 

 

 

MINE EGNE BARNEVELSIGNELSER

Scenariet ovenfor beskriver også godt velsignelsene av mine egne barn. Jeg har vært stressa, spent, lykkelig, takknemlig, stolt, følt meg oppbygget.  Men jeg har også kjent på såre følelser og frustrasjon.

Barn nr 1: Mor og jeg sydde en hvit blondekjole til datteren min. Vi skulle gjøre dette prosjektet på hytta, men glemte symaskinen hjemme! Så hele kjolen er rett og slett håndsydd! Scenariet fra min søsters barnevelsignelse ovenfor beskriver godt rammene og følelsene rundt min eldste datters velsignelse i Moss. Det var en skjønn og høytidelig dag som jeg aldri vil glemme.

 

 

 

 

 

 

Barn nr 2: Mine to søstre gikk gravide samtidig med meg. En gutt med navn som startet på B kom i juni, den andre gutten på B kom i juli og min gutt på B kom i august! Vi søstrene bestemte oss for at vi ville ha felles barnevelsignelse for B-gjengen vår.  Storebroren vår kjøpte lekre bodyer fra Burberry til gutta, jeg har aldri hatt et så eksklusivt plagg i garderoben, hverken før eller siden! Så med like klær på B-gjengen troppet tre store familier opp til gudstjenesten i Oslo. Faren min velsignet mine søstres gutter, mannen min velsignet vår gutt. Etterpå var det ikke fest i kirken, men hjemme for alle sammen. Niesen min hadde laget en sang til ære for B-gjengen, den er på alles lepper den dag i dag! Det var en festdag med stor F som jeg aldri vil glemme.

Ikke utseende men humor smaken som teller!;)

 

 

 

 

 

 

 

 

Barn nr 3: Mannen min hadde på dette tidspunktet endret sitt syn på tro og praksis. Han ønsket ikke å utføre velsignelsen selv, men syntes det var fint at min far kunne gjøre det. Fra å være noe personlig og mellom oss, ble dette trosskiftet nå på en måte «offentlig». Det føltes veldig endelig, og jeg skal innrømmet at jeg sørget. Det var en vanskelig og emosjonell dag som jeg aldri kommer til å glemme.

Barn nr 4: Frem med den hjemmesydde velsignelseskjolen etter 8 år! Med et nytt gullhjerte om halsen var den lille jenta mi så yndig. Dette var en tid for meg med mye usikkerhet om min tro. Jeg var frustrert og irritert. Jeg utsatte velsignelsen i flere måneder, klarte ikke bestemme meg for om hun skulle velsignes eller ikke. Dessuten var vi midt i flytting med masse stress, og jeg brukte det som unnskyldning for å utsette det hele. For jeg visse at det var på meg avgjørelsen lå. Mannen min blandet seg ikke i det. Men til slutt tok jeg en avgjørelse, tulla skulle velsignes på lik linje med de andre.

Men jeg ønsket en noe annen ramme. Istedenfor velsignelse på selve gudstjenesten ønsket jeg å ha det veldig privat med bare nærmeste familie og biskopen til stede. Vi hadde derfor vårt eget møte en søndag ettermiddag. Programmet var: Velsignelsen gitt av min far, bare biskopen og svigerfar var med i bønneringen. Sang, barnekor, søster på cello, mannen min og jeg holdt en liten tale sammen om tulla og viste bilder, bønn. Kaker og sosialt samvær etterpå.

Jeg gruet meg til denne dagen. Men negative tanker var som forduftet hele søndagen og lang tid etterpå. Det som fylte hele meg var FRED. GLEDE. KJÆRLIGHET. Det var en troens dag jeg aldri kommer til å glemme.


SPØRSMÅL OG SVAR

Hvorfor døpes ikke små barn?

Vi praktiser ikke barnedåp fordi vi avviser arvesynden. «Vi tror at menneskene vil bli straffet for sine egne synder og ikke for Adams overtredelse.» Bebissene må derfor vente til de er eldre før de kan bli døpt. Grensen er satt til 8 år, da de begynner å kunne forstå forskjellen på rett og galt.

Derimot kan barna få en spesiell velsignelse som har en todelt hensikt og er en offisiell kirkehandling.

  1. Det er en velsignelse med gode ord som kan virke i barnets indre, for vekst og utvikling.
  2. Det er en uttalelse av barnets navn, som blir oppført i kirkens registere. Navnet vil stå på lister i Primær (søndagsskolen for barn), og i dette ligger det en invitasjon til deltagelse og oppfølging mot senere dåp. Ledere/lærere blir oppfordret til å kontakte alle på listen og invitere til aktiviteter gjennom året.

(Alle barn, uansett om de er velsignet eller ikke, er selvsagt velkommen til Primær og vil bli behandlet på lik linje med andre barn som er tilstede.)

Det vanligste er at babyen blir velsignet i kirken der foreldrene er medlemmer.  Men under spesielle omstendigheter kan det også finne sted på sykehuset eller i hjemmet. Da med biskopen eller en av hans rådgivere tilstede.

 

Hvem kan utføre velsignelsen og være med i bønneringen?

«Hvert medlem av Kristi kirke som har barn, skal bringe dem frem for kirken til eldstene, som skal legge hendene på dem og velsigne dem i Jesu Kristi navn» (L&p 20:70). I vår kirke defineres en eldste som en mannlig person med prestedømme.    (Les mer om kvinner og prestedømme her , her og her) Det er foreldrene til barnet som bestemmer hvem som skal gi velsignelsen og være med i bønneringen.

Det er enkelte ting jeg personlig kunne ønsket meg ved en slik anledning. Når mannen min ga velsignelse, kjente jeg på et ønske om å være involvert ved å holde barnet vårt i armene. Når faren min ga velsignelsen kunne kanskje vi foreldre holdt barnet sammen. Å finne måter å inkludere den/de i familien som ikke har prestedømme i et anliggende som også berører foreldrene synes jeg er viktig.

Jeg skulle også ønske meg at barnevelsignelsen kunne få litt mer oppmerksomhet/status fra talestolen. Selve velsignelsen varer som nevnt bare noen minutter, så det hadde vært hyggelig å «brodere» det litt mer ut kanskje. En sjelden gang har jeg opplevd at biskopen ved en feiltagelse har glemt å ønske velkommen til øvrig familie og venner som er på besøk for å overvære begivenheten. Det kan føre til sårede følelser og er uheldig…

 

Kan alle barn få en offisiell barnevelsignelse?

En barnevelsignelse er som nevnt ikke bare en uttalt velsignelse, men også en erklæring om at barnet fra da av vil stå oppført i kirkens opptegnelser. Det gjør at barnet i årene fremover vil få invitasjon til deltagelse på kirkens aktiviteter og trosopplæring, blant annet om kirkens syn på ekteskapet.

Kirkens syn er at de ikke vil være pådriver for mulige konflikter i hjemmet ved at barna blir presentert for ulike syn på ekteskapet. Barn av homofile foreldre vil derfor ikke motta en offisiell barnevelsignelse. Det vil heller ikke barn av polygame foreldre. Om derimot foreldrene selv tar initiativ til at barnet kan delta i kirkens aktiviteter, blir barnet på lik linje med alle andre tatt imot i fellesskapet med åpne armer.

(Jeg har tidligere skrevet på bloggen:»Det er fortsatt ting jeg lurer på, ikke er enig i eller skulle ønske var annerledes i mormonismen.» Det er blant annet kirkens syn på LGBTQ jeg siktet til her, mine personlige følelser knyttet til dette er komplisert.)

 

Finnes det andre velsignelser som alle kan motta?

«Så bar de små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be» (Matteus 19:13)

Som dette bibelverset sier, ja. Alle barn, ungdommer og voksne som ønsker det, uansett tro og legning, kan motta velsignelser med gode ord som kan virke i deres indre, for vekst og utvikling.  De kan også få en spesiell velsignelse eller salvelse med bønn om helbredelse, f.eks ved sykdom. Disse velsignelsene kan gis hvor som helst og når som helst. De blir ikke registrert i kirkens opptegnelser.

 

Eline

2 tanker om “Barnevelsignelse

  1. Eric sier:

    Du skriver så godt, Eline! Takk for fine tanker og refleksjoner…

  2. Eline sier:

    Tusen takk for det Eric, utrolig hyggelig du sier det. Takk for at du var så fleksibel og imøtekommende mot oss, du aner ikke hvor mye det betydde..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Google translate

Translate this blog into different languages...

Arabic English Finnish French German

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Arkiv

%d bloggere like this: