En hyllest til mine forfedre, historikken til barndomshjemmet mitt og gamle norske skatter

5

1. juni 2017 av Eline

For 4 år siden, juni 2013, flyttet jeg og gjengen min tilbake til barndomshjemmet mitt på Ljan. Jeg er nå fjerde generasjon som bor her, foreldrene mine bor i 2.egt og søsteren min har bygget hus i hagen. Ukebladet Familien (nr. 11) syntes dette var en spennende historie og trykte en artikkel om oss på hele 5 sider som Heidi Morell Andersen forfattet. Jeg holdt på å dåne av flauhet da jeg så familiebildet av oss på en hel A4-side!!
Jeg får ikke lov til å «klippe og lime inn» artikkelen her pga opphavsretten, så jeg tenkte å skrive noen ord selv og legge ved masse bilder. En hyllest til mine forfedre, historikken til stedet og følelsene mine knyttet til barndomshjemmet mitt, er noe jeg har hatt lyst til å sette på papiret lenge. Så dette er oppfølgeren til Familien:)

 MITT BARNDOMSHJEM

Heidi beskrev det så fint slik: «Noen meter fra Oslofjorden, opp en bratt bakke med det positive navnet Gladvollveien, ligger en gammel villa med utsikt mot Nesoddtangen, Kolsåstoppen, og øyene i indre Oslofjord. Ute på sjøen seiler båter av sted, og lyset og skyene på himmelen veksler stadig. Elines følelser for stedet ligger mye dypere enn sjøutsikt og fargerike solnedganger. Dette er hennes barndomshjem.»

HISTORIKK

Ljan ligger på Nordstrand i Oslo. Frem til 1880 årene var det bare utmark her. Det var Ljansbruket, et kjempestort bruk gjennom flere hundre år, som eide dette stedet. De eide også Oppegård, Enebakk og Svartskog. Under krigen var det vanlig at de som eide en villa hadde potetåker og gris eller høns. Oldemor hadde også dette. Huset til søsteren min er bygget over åkeren, men det autentiske grisehuset står i hagen den dag i dag. Far husker at det var veldig viktig at ikke noe mat ble kastet. Hvis de ikke kunne spise det selv, så gikk det til grisen. Jeg hadde lyst til å male eller pusse opp grisehuset, til Mors store skrekk. Hun elsker det og nå skjønner jeg hvorfor. Det har noe å gjøre med det historiske suset og miljøet det skaper. Steinmuren bak i hagen er også eldgammel. Den sies å skal være bygd av svenske krigsfanger, trolig for å holde beitedyr på plass.

Barna mine er nå femte generasjon som bor i huset. Første generasjon var min oldemor Tilla Amundsen. Hun var gift med sjømannen Anton Martin. Han overlevde to skipsforlis men døde ironisk nok av lungebetennelse kort tid etter at han kom hjem fra en av turene. Da Tilla ble enke så bygde hun og sønnen Asbjørn huset her på Ljan i 1935. Den ugifte datteren Thordis bodde sammen med dem. Det samme gjorde også etterhvert en dansk «Pige» som passet på far da han var liten.

En vinterdag skulle farfar Asbjørn måke snø utenfor porten, gjett hvem som måkte på den andre siden av veien? Vakre Ingrid Lynne i nabohuset. Det ble romantikk etter kort tid, de giftet seg, og farmor hadde ikke mange meterne å flytte!

Asbjørn og Ingrid fikk etterhvert 3 barn. Bror, søster og lillebror- som er min pappa. Det var behov for større plass så i 1940 ble det bygget en full andre etasje, en generasjonsbolig. Da farmor ble enke, flyttet hun opp i andre etasje. Mine foreldre med 6 barn flyttet så etterhvert inn i første etasje. Jeg var ett år da, yngstemann kom to år senere.

OPPVEKST PÅ LJAN

Her på Ljan vokste jeg altså opp sammen med mine 6 søsken. Jeg har bare gode minner fra barndommen min. Det var virkelig et herlig sted å vokse opp! Vi kunne bolter oss i den deilige hagen og huset. Brødrene mine hadde karate «dojo» i kjellern og smie i hagen. En noe sær men utrolig kul hobby som broren min Espen (de nærmeste bruker kallenavnet Jojo) hadde.

Jeg får ofte «backflash» nå som jeg bor her med egne barn. Jeg gjennopplever barndommen på så mange måter gjennom dem. Når de leker butikk i sandkassen, husker på tarzan-slyngen, spruter med vannslangen, spiller badmington, aker, leker gjemsel osv. Aktivitetene, gjemmestedene, og «ta bilde-posere» stedene er de samme. Det gjør ofte veldig sterkt inntrykk på meg og jeg kan bli rørt. Jeg kan sitte å filosofere over begrepet tid ved slike øyeblikk. Mor elsker musikk. Hun spiller ikke et instrument selv, men var opptatt av at vi skulle det. Jeg husker at vi måtte øve hver morgen, etter frokost og morgenjobb, før vi gikk på skolen.

Morgenjobb!

Jeg har prøvd samme morgenrutiner med mine egne barn, men…! Så er det noen som trenger en som kan fyre opp cello, fiolin, trekspill, munnspill, piano, orgel, blokkfløyte, gitar, saxofon, kontrabass eller munnharpe, så er det bare å ringe til Amundsen! (Kan dog ikke love den høyeste kvalitet på alt!)

EN DRØM GÅR I OPPFYLLELSE

Helt siden jeg var ungdom har jeg drømt om å bo i barndomshjemmet mitt. Jeg hadde en kjæreste fra USA og da han kom på besøk sa jeg: «I think I want to live here som day.» Han bare gryntet på nesen og hjertet mitt sank…Så kom Runar inn i bildet og danket ut USA-duden! Jeg luftet etterhvert, halveis på spøk, mine drømmer for bosted og han svarte: «Jeg kan bo hvor som helst bare det er med deg!» Så da ble det ekteskap, haha!

Vi bodde først noen år på Elverum før vi flyttet til Moss-Jeløya. Vi likte så godt i leiligheten vår på Framnes som lå helt inntil skogkanten ved vannet. Vi elsket naturen på Reier og Alby, at det var gå/sykkel til ALT. Vi trivdes rett og slett på alle mulige måter. Alle vi søsken var etablert på hvert vårt sted og spørsmålet fra mor og far kom opp: Hva gjør vi med huset på Ljan. De har oppgjennom årene hatt flere familieråd med oss barna med dette som tema. De er fremtidsrettet og ønsker at alt skal være i orden før de blir gamle. Deres ønske på sikt, var at en av oss ville overta huset. Konkrete forslag ble lagt frem. Jeg gikk mange runder med meg selv, skrev lapper for og imot. Jeg ville jo på en måte miste barndomshjemmet, jeg likte å dra hjem på husmorferie og snuse på det gamle rommet mitt. Men vi ønsket å overta huset og vi var de eneste. Flere familieråd ble da holdt, både med og uten meg. Mine søsken har vært rause når det kom til å finne gode løsninger for overtagelse. Først var det en prøveordning på to år for å se om det ville fungere. Det er jo ikke bare bare å ha svigerfamilie så tett på. Stedet krever også mye vedlikehold inne og ute med dertil utgifter. Men nå har vi bodd her i 4 år og vi har kommet for å bli!

Damene som jobber sammen! Min første bursdagsgave på Ljan var denne arbeidsdressen fra Mor! Hun er min samtalepartner i tykt og tynt, så at det bare er en trapp opp, er en bonus!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

RYDDE I GARASJEN: FUNN AV GAMLE NORSKE SKATTER

Da vi flyttet inn sa mor at vi skulle få den ene garasjen. Far var meget skeptisk til det, for hvor skulle han gjøre av alle skattene sine? Vel, jeg var ivrig etter å rydde stæsjet og dro alt ut på gårdsplassen, det var bare å sette i gang!

Treski med tilhørende staver: Far samler på treski med tilhørende staver, de fleste er varp fra loppis. Han har godbiter fra 30-40-50-60-70 årene. Vi snakker selvsagt Bonna, Splitkein og Madshus. Norske fabrikker som var enerådende på skimarkedet fram til glassfiberskiene kom.

Stæsj til bikuberøkting: I «innerste kjeller» fant vi også et 2l Norgesglass med honning fra gamle-Tilla, ANNO 1949!! Glasset ble spist opp og smak og konsistens var fortsatt av ypperste kvalitet! Honning var veldig eksklusivt, 2l glass var ikke til salgs. Tilla fikk det av all sannsynlighet fra sin slektning i Asker som var birøkter og formann i Norges birøkterlag. Far snakket med birøkterens kone (etter at han hadde gått bort) i forbindelse med slektsopplysninger. Hun fortalte om mannens arbeid med bier og far ble hekta! Han startet opp med bier på midten av 70 tallet og holdt på til midten av 90 tallet. Jeg husker godt at han holdt på. Sverming i garasjen og epletreet med tilhørende høye skrik. Den hvite kjeledressen + den merkelige hatten med «slør», tavlene, gleden over å få «voks-tyggis» og fersk lys honning rett fra spannet. Før jul hadde vi alltid «smalhans», dvs blant annet meget sparsommelig påleggsutvalg. Men honning kunne vi få så mye vi ville av, jeg ble skikkelig lei! De eldste barna husker Far som satt på forhøyningen som biskop med et gjenklistret øye og elefantfot etter biestikk!

Far fant frem denne håndslyngen (se bildet) som ble frukt for å få ut honningen fra vokstavlene. Honning restene smakte helt tipptopp!! Honning inneholder naturlig antibiotika flora som gjør at den ikke mugner. Far fant et gammelt medisinskrin med en liten flaske honning. Det ble brukt til blant annet sårbehandling og forhindrer verk i sår. Jeg nevnte minner om «vokstyggis». Far forteller at dette var propolis, et eget stoff som biene skiller ut. Det er et tetningsstoff og ligner på kvae. Pollen av propolis var hett innen helsekost en periode. Far lagde kunstige sprekker i kuben ved å legge tre glassplater på toppen med noen millimeter mellom hver plate. Så kom biene og skulle tette dette og skilte ut propolis. Hver 3-4 uke skavet far av dette og puttet det på et glass og ga det til familien ved forkjølelse.

Ola Nordmann sekker: Jeg fant ca 20 (!) sekker under opprydning i garasjen. Dette er den klassiske Bergans sekken med meis fra før krigen og frem til de moderne anatomiske sekkene.To av sekkene henger nå ved inngangsdøren og rommer barnas uteleker.

Sykler: To førkrigsmodeller, en varesykkel (som far brukte da han bygde den tidligere hytta vår på Hvaler, den har broren min nå fått), to kombisykler fra 70 tallet, og to tradisjonelle DBS slitere fra 60 tallet, selvsagt uten gir! Med origianalt barnesete og sykkelveske!

Scootere: Goggo fra 1955 (den er visstnok broren min sin), klassisk Tempo lett moped med pedal fra 58, Lambretta scooter fra 56. Far har også en delmoped fra 60-tallet. Vi la ut en sykkel på finn.no, men etter å ha blitt nedringt skjønte han at verdien var etterspurt og beholdt den!

Alle disse klenodiene tar selvsagt plass og som sagt var det hardt for far å skulle tømme den ene garasjen. Jeg skjønte verdien i sakene for Far og syntes det var gøy selv. Så jeg kom opp med denne ideen! På terrassen foret jeg taket med ski og staver. Den åpne veggen fikk sykler som luftige vinduer.

Jeg syntes det var vanskelig å finne min stil da vi flyttet inn. Usikker på om jeg hadde en egentlig.. Jeg ønsket ikke å kopiere foreldrene mines hjem, samtidig som jeg ville ta vare på identiteten og egenarten ved stedet. Jeg visste ikke at jeg likte gamle ting, men jeg har tydeligvis arvet fars interesse! Og skatter har det vært nok av i fars garasjer og loft, noen har fått ny funksjon:

TILHØRIGHET GJENNOM GENERASJONER

Mor som ung småbarnsmor på Ljan begeistres over vårens gull i hagen

Jeg nevnte tidligere at jeg kan fiolsofere over begrepet tid. Far gjør det helt sikkert i større grad enn jeg. Han sitter ofte i stolen her i stua og ser ut av vinduet. Han tenker på alle i slekten som har sittet akkurat der og sett på utsikten. Vi har snakket om at det kan føles ut som en «tidskapsel» å bo her i huset. Jeg kjenner på det når jeg lager mat på kjøkkenet. Det er original innredning og jeg føler et bånd til spesielt kvinnene i familien som har lagd mat på den samme benken som jeg gjør. Jeg kjenner på det når jeg er ute i hagen for å «forskjønne» den med blomsterløk og stauder eller hjelper Runar å sette poteter i den nye kjøkkenhagen. Jeg tenker på de andre i slekten som har jobbet med hendene sine i den samme jorden. Jeg tenker på de når vi har familiesamenkomster. Med søsteren min i hagen er Ljan treffpunktet for begivenheter. Enten det er ved høytider, bursdager, dugnader eller mimrekvelder der mor og far forteller om en fra slekten. På Ljan har slekten levd, elsket og lært livets mange veier. Jeg fant et gammelt bilde av Oldemor Tilla sammen med datteren Thordis og farmor Ingrid. Akkurat der har vi også en benk nå. Jeg pleier å sitte der og skravle med mor eller søstrene mine. Og der satt de også…

Da vi annla ny kjøkkenhage sammen med søsteren min, sa far at vi MÅTTE ha en stikkelsbærbusk. Du kan tro han hegner om den. Den minner ham om barndommen og det deilige syltetøyet de lagde. Det som er supersprøtt er at det er to glass igjen!! Far kom opp fra «innerste kjeller» med et norgesglass og på etiketten sto det: «Stikkelsbær 1948. DET ER VILT KULT!! Det luktet ikke vondt og var muggfritt, bare litt tørt. Jeg skulle gjerne fått noen husmortips av oldemor Tilla!

JEG FØLER EN DYP TAKKNEMLIGHET

Heidi klarte å samle tankene mine så fint i artikkelen for Familien. Jeg vil avslutte dette innlegget med de ordene: «Jeg føler en stor takknemlighet overfor Gamle-Tilla og Asbjørn som bygde dette stedet. Huset har vært fylt av gode mennesker, latter og glede. Far forteller om en god barndom her. Jeg har hatt en god barndom her. Nå fyller våre barn huset med musikk og latter. Balasten jeg har fått, ønsker jeg å bringe videre. Det beste jeg vet er når barn og voksne leker sammen. Hjemmet kan være en slik arena. Her kan søskenbarn komme sammen og leke til tross for aldersforskjell. Min uskyldige ungdomsdrøm ble virkelighet. En dag i fremtiden vil Runar og jeg flytte opp i andre etasje og bli gamle der. Det er stor verdi i det at generasjoner holder sammen. Det gjelder både besteforeldre og barnebarn. Det binder leddene sammen. Man hjelper hverandre og er der for hverandre. Jeg elsker å bo her!»

Sangtekst fra skuespillet Fedrenes Hjerte: «Våre fedre lever i oss. Vi er fortid, nåtid, fremtid på en gang. Våre barn lever i oss. Lik som en kirsebærtre, røtter grener blomster og frø.

5 thoughts on “En hyllest til mine forfedre, historikken til barndomshjemmet mitt og gamle norske skatter

  1. Kjære Eline. For en familiehistorie du har skrevet her! Alt er sant, og det var så morsomt å få samlet det på ett brett. Det er virkelig en hyllest til dine forfedre. Og bak alt ligger din store takknemlighet og glede over selv å kunne bo her med egen familie.

  2. Tilla sier:

    Så utrolig koselig at du har tatt deg tid til å skrive alt dette! Familiehistorie med masse fine bilder og eksempler (elsker bildet av deg og Jojo fra barndommen). Jeg har veldig lyst til å lagre det for meg selv, går det an?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Google translate

Translate this blog into different languages...

Arabic English Finnish French German

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

It looks like the WordPress site URL is incorrectly configured. Please check it in your widget settings.

Arkiver

%d bloggers like this: