Hva går gjennom hodet på en ung jente som snart reiser på misjon?

1

11. juli 2017 av Eline

Navn: Annett Andersen

Bosted: Sandnes, Norge

Interesser: Piano, munnspill, venner, familie, jobben min, skole.

Utdannelse/skole: Jeg er nettopp ferdig med vgs. Studiespesialiserende på Hetland vgs i Stavanger.

Jobb: Turntrener

Oppgave i kirken: Oversetter, menighetsmisjonær og søndagsskolelærer

_____________________________________________________________

Kan du fortelle litt om deg selv?

Jeg er en glad jente på 19 år fra Sandnes, rett utenfor Stavanger. Jeg bor sammen med min fantastiske familie, som består av mamma, pappa, to yngre brødre og meg selv. Jeg har helt seriøst verdens beste familie! Den kjærligheten de viser til meg hver dag gjennom tid, omtanke, tjeneste og hyggelige ord gjør virkelig hverdagen min så mye lettere.

Jeg og familien har «alltid» hatt en fot innen den lokale turnklubben. Jeg var aktiv konkurranseturner frem til jeg var ca 12 år og lillebroren min er på juniorlandslaget. Han er en av Norges beste turnere:) Han har vært en del skadet i det siste men er påvei tilbake nå.  Selv var jeg best i skranke, men på grunn av hypermobile skuldre var det vanskelig å bli skikkelig god i turn. Så jeg sluttet etter hvert med dette og fortsatte med dans før jeg begynte som turntrener rett etter jeg ble 17 år. Jeg er veldig glad i denne jobben hvor jeg får være med barn og se de utvikle seg.

Ellers så er jeg glad i å lære og utvikle meg. Det være på skolen, i hjemmet, kirken, jobb, eller helt andre steder. Jeg er nettopp ferdig med videregående. Her gikk jeg på topplinjen innovasjon og ledelse hvor vi lærte mye om markedsføring og det å starte og drive en bedrift. Vi tok også eksamen i markedsføringsledelse ved BI i høst, slik at vi går ut av videregående med studiepoeng! Er litt kry av å være en del av denne satsingen egentlig:) Det passer også veldig bra at Harvard ligger i misjonen min, med tanke på at dette er en av verdens beste buisness-skoler!

Ja, du skal på misjon til Massachusetts Boston. Hvordan kom du frem til denne avgjørelsen?

Første gang jeg tenkte tanken var da misjonsalderen for jenter ble senket fra 21 til 19 år. Men jeg var egentlig ganske bestemt på at jeg heller ville være hjemme. Morsomt hvordan planer forandrer seg…

Det som kanskje først fikk meg på tanken til å reise var eksemplet og vennskapet til en misjonær som jeg fikk et spesielt nært forhold til. Vi fikk to «greenier» fra det første kullet med ”unge” søstre i menigheten vår i Stavanger. Jeg ble umiddelbart utrolig god venninne med hun ene, søster Chapman. Jeg var helt hjerteknust da hun etter kort tid ble flyttet til en annen by. En tid senere kom hun på besøk til Stavanger og jeg glemmer ikke følelsen da jeg så henne igjen. Jeg ville også på misjon. Jeg følte den Hellige Ånd sterkt. Jeg har fått mange bekreftelser etter dette om at det er riktig for meg å dra. Jeg har en stor tro. Jeg vet hvem jeg er, hvor jeg kommer fra og hva hensikten med livet mitt er. Evangeliet gir meg på denne måten en lykke og en fred som jeg ikke har funnet noe annet sted. Jeg ønsker å dele av dette med de som måtte være interesserte.

 Hvilke reaksjoner har du fått fra dine jevnaldrende?

Overaskende nok bare positive reaksjoner. En del har blitt veldig sjokkert, spesielt når de finner ut at jeg ikke kommer til å være på sosiale medier på 18 mnd (!) Jeg også flere venner og venninner som synes det er litt trist at jeg reiser og at vi ikke kan holde kontakten på samme måte som før. Men de er igjen utrolig støttende, respekterer valget mitt og gleder seg på mine vegne. Det er også mange som er veldig nysgjerrige og har mange spørsmål, men jeg synes det bare er hyggelig. Jeg føler liksom at dette er med på å forberede meg til misjon.

Hvordan forbereder man seg til å reise ut som misjonær?

Dette er en veldig lang og krevende prosess. Først må man fylle ut mange papirer angående egen helse, tannhelse og livssituasjon. Man må også ta flere vaksiner, og ha noen intervjuer før papirene skal kunne sendes inn. Det er mye som skal pakkes når man skal være borte så lenge, listen jeg har fått tilsendt er laaaang. Videre må man jobbe og spare penger fordi misjonærvirksomheten er selvfinansiert.  (De som ikke har økonomi/mulighet til dette kan få hjelp fra sin lokale menighet). Så turnjobben har vært helt gull for meg.

Før man reiser på misjon må man også være forberedt åndelig. Å ha gode vaner med å lese i skriften og holde bønn er en stor fordel, og noe man kanskje bør prioritere litt ekstra i tiden før man reiser. Det kan også være lurt å være med misjonærene når de underviser. Jeg har likt dette godt og fått et unikt innblikk i hva misjonsarbeidet går ut på.

En del av den åndelige forberedelsen er å besøke templet og inngå personlige pakter. Det var spesielt, jeg følte godt og jeg gleder meg til å reise tilbake. Det er faktisk to templer i min misjon, så det blir nok noen turer.

 

 

 

 

 

 

 

 

Så kom endelig dagen da brevet lå i postkassen. Brevet med misjonskallet ditt og informasjon om hvor du skulle bo og tjene i 18mnd. Hva gikk gjennom hodet ditt like før du åpnet brevet?!

Disse bildene sier vel egentlig alt..!

Jeg var utrolig spent! Det er jo sånn at man ikke vet hvor man skal tjene misjonen sin før dette brevet kommer. Familie og venner var samlet da jeg åpnet brevet og delte den store begivenheten med meg. Jeg ble kjempe glad for å skulle reise til USA og Massachusetts Boston.

Nå har jeg prøvd å komme i kontakt med andre fra hele verden som også skal være misjonær der. Hashtags og sånt på instagram har fungert utmerket, jeg har allerede blitt kjent med flere andre som skal dra. Kjempe gøy!

Hva gleder du deg mest til?

Det er utrolig mye jeg gleder meg til! Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med mange nye folk jeg kan bli glad i og få venner for livet. Jeg gleder meg til høsten i New England, som jeg har hørt er helt fantastisk. Jeg gleder meg til å dele evangeliet og se hvordan det kan slå rot og skape en forandring i andres liv. Jeg gleder meg også til min egen utvikling. Jeg vet at jeg kommer til å lære masse, også ting som ikke angår evangeliet.

Hva gruer du deg mest til?

Å reise fra familien, venner, Norge, og alt annet her som er trygt og godt. Det blir litt trist å rydde ut av rommet mitt før jeg reiser, å vite at jeg ikke får være rundt brødrene mine på 18mnd. Jeg gruer meg også til å ikke ha samme frihet som jeg har nå. Misjonærer blir satt sammen i par. Selv om det har sine fordeler, tror jeg også det kan bli tøft å være rundt en annen person «hele» tiden.

 Hva kommer du til å savne?

Å ligge i fanget til mamma mens hun koser med håret mitt. Det hørtes egentlig skikkelig klisje ut, men jeg og mamma har et veldig spesielt bånd. Jeg kommer til å savne fanget hennes, jentepratene våre og å se romantiske komedier sammen. Jeg kommer til å savne sene kvelder og dype samtaler med pappa. Jeg pleier å snakke med han når det er noe jeg ikke forstår eller synes er vanskelig. Jeg kommer også til å savne vennene mine og det å ikke kunne kommunisere fritt med de via div sosiale media. (Misjonærer kan/skal skrive mail og brev en dag i uken). Også kommer jeg til å savne sjokolade. Norsk sjokolade er best!

Hvordan tror du en misjon vil påvirke deg som menneske?

Jeg har egentlig ganske liten peiling, haha! Jeg tror jeg vil lære meg å bli mer omgjengelig, omtenksom og tålmodig. Jeg håper på å bli mer ydmyk, mindre sta og en bedre venn. Jeg håper jeg vil lære å se potensialet i alle mennesker. Jeg vet at jeg vil lære å stole på min himmelske Fader enda mer enn det jeg gjør nå. Jeg tror jeg vil bli bedre til å gjenkjenne innskytelser fra Den Hellige Ånd, som igjen vil hjelpe meg til å ta gode valg. Jeg tror også at misjon vil lære meg mye om planlegging, økonomi og det å leve med måte. Jeg tror også en misjon kan gi meg egenskaper som jeg kan dra nytte av i et eventuelt fremtidig ekteskap og i morsrollen. Jeg har en liten idé om hvordan en misjon vil påvirke meg. Samtidig kan jeg nok ikke forestille meg den totale effekten den vil ha på meg, mitt liv og min familie. Jeg har hørt at det du lærer på misjon vil du bruke minst ti år på å lære hjemme, så vi får se om det stemmer! 🙂

Hvordan er ungdomstiden/ungevoksne tiden for deg som personlig kristen?

Den er litt både og. På mange måter synes jeg den har vært helt grei så langt, men når jeg ser tilbake ser jeg jo flere utfordringer. Jeg har egentlig vært ganske heldig som har hatt gode venner som har respektert de valgene jeg har tatt. Samtidig har det vært et par tilfeller hvor jeg ikke har blitt invitert meg med på ting på grunn av mine verdier, men i dag er dette ikke et problem lengre.

Jeg føler også at jeg har funnet en trygghet i min tro når ting har vært utfordrende, men utover det føler jeg ikke at min ungdomstid er spesielt mye annerledes enn andres.

Har du alltid vært sikker i din tro?

Både ja og nei. Jeg har alltid hatt et ønske om at det jeg tror/håper på skal være sant og jeg har levd livet mitt deretter. Samtidig har det vært perioder hvor jeg virkelig har tvilt. Jeg har hatt mange spørsmål. Jeg tror at alle som «vokser opp i kirken» kommer til et punkt, eller i mitt tilfelle har det vært flere, hvor man må finne ut av sin tro helt SELV.  Studier av skriftene, bønn og samtaler har vært viktige ingredienser i min egen prosess.

En tanke om “Hva går gjennom hodet på en ung jente som snart reiser på misjon?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

Google translate

Translate this blog into different languages...

Arabic English Finnish French German

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

Arkiv

%d bloggere like this: