Livet kan være tøft, men vi er ikke alene. Mikaelsfest i Steinerbarnehagen.

2

28. september 2017 av Eline

Det er høst og nok en gang St.Mikaelsfest i barnehagen. Jeg var rørt etter festen og tenkte på mine personlige motsprøver, mine synlige og usynlige hjelpere, vårt potensiale.  Her kommer et innlegg publisert på denne tiden i fjor.

___________________________________________________________________

Jeg har barna mine i Steinerbarnehagen og er veldig fornøyd med dette valget. Først og fremst fordi barna trives og har det godt der. Leken blir tatt på alvor og pedagogene legger til rett for stemninger og aktiviteter som fremmer læring og utvikling av hele barnet. Det er også veldig godt å være mor i denne barnehagen. Noe som beriker meg personlig er årstidsfestene. På en hjemmeside leser jeg om dette:

«Årstidsfestene er selve ryggraden i vår årsplan. De feires i tråd med den kristne kulturarven som vi også er en del av. Men det må her presiseres at det ikke dreier seg om noen art forkynnelse av dogmer, men at hver fest feires på en så fri måte at et hvert menneske skal ha mulighet til å forbinde seg med dem, uansett trosretning. Bakgrunnen for hver fest blir verken forklart eller snakket om med barna. Det som blir gjort symbolsk i barnehagen, er en ren opplevelse for barna.»

Mikaelsfest

I høst var jeg med på en Mikaelsfest. Her blir mot og styrke vekket gjennom fortellingen om ridder Georgs beseiring av dragen. Jeg har vært med flere ganger tidligere, men denne gangen gjorde festen spesielt inntrykk. Den ga meg noen bilder og satte i gang en overraskende tankeprosess.

Denne dagen skulle barna komme utkledd som riddere. De skulle nemlig ha motsprøver hvor de skulle overvinne de fire elementene jord, luft, ild og vann. Sønnen min er ikke så glad i annerledes dager og gruet seg veldig. Han ville ikke være ridder eller gjøre motsprøver. Han gråt og gråt. Så jeg ble med han i barnehagen. Jeg var med på ringen hvor barna sang om mot, lys, drager og riddere. Så gikk alle ut i eplehagen for årets motsprøver.

Dette var krevende og litt skumle oppgaver som krevde stort mot. For eksempel skulle de hoppe over brennende kull, krype gjennom en mørk tunnel langs bakken, balansere på stokk uten å falle i bøtter med iskaldt vann, klatre opp i et tre for så å hoppe ned på en madrass. Motet til sønnen min steg, han turte å utføre alle prøvene fordi jeg sto sammen med han. Det var nok at jeg vinket og heiet på han. Det var flere hjelpere bortsett fra meg der. Voksne som lånte ut sine hender, fang, støttet og oppmuntret slik at alle barna opplevde mestring og klarte oppgavene.

Etter motsprøvene gikk barna inn. Der ble de slått til ridder og fikk utlevert sverdet de hadde spikket dagene før og en krone. Gjett om dette var stas!

Ridder lekes hjemme også, helst med plastikk på hodet!

Uventet tankeprosess etter å ha deltatt på Mikaelsfesten

Jeg kom hjem fra barnehagen tankefull og rørt. Bildene fra  årstidsfesten satte i gang en uventet tankeprosess om mine egne personlige motsprøver. Jeg har hatt utfordringer i livet mitt de siste par årene som har krevd stort mot. Det har vært sykdom, og dødsfall i nær familie. Noen utfordriner i ekteskapet. Barna mine strever med enkelte ting. Utfordringer med personlig tro som har rokket ved fundamentet jeg bygger livet mitt på.

På samme måte som barna så måtte jeg selv, alene, gå gjennom det tøffe og vanskelige. Men jeg hadde hjelpere som heiet på meg, akkurat som i barnehagen. For meg har dette først og fremst vært familie, venner. Jeg har følt meg styrket gjennom min tro på Gud og tror at Han har hatt en finger med livet mitt. Jeg tror også vi har andre usynlige hjelpere som står rundt oss når det stormer. Jeg synger noen ganger en vuggesang for barna mine. Den minner meg om mormor fordi hun sang den for meg da jeg var liten jente. Andre verset er slik:

Visst en engel du ser,

når i drømme du ler,

som i lysende prakt

ved din seng står på vakt,

og med kyss på din munn

vugger ømt deg i blund.

og med kyss på din munn

vugger ømt deg i blund.

I kirken min lærer vi at engler er våre forfedre, venner og familie som har gått bort, at de støtter oss og står rundt oss. Jeg har aldri sett en engel og vet jo ikke om de eksisterer. Men kanskje mormor holder vakt over meg. Det er en tanke som om ikke annet gjør meg godt.

Skriftene forteller at vi på den andre siden en dag vil stå for Kristi føtter. Asbjørn ble slått til ridder i barnehagen. Dette ga meg et bilde, kanskje vi også blir det på denne dagen? I skriftene kommer det også frem at Gud ønsker vi skal arve alt han har. Akkurat hva dette innebærer er for dypt for meg å forstå. Men troen på at vi er Guds arvinger gir meg en følelse av at jeg er noe mer enn bare Eline. Kanskje jeg kan se på meg selv som Ridder Eline eller dronning Eline, prinsesse Eline?

Jeg og vi alle har et stort potensiale i oss. «Menn og kvinner er skapt i Guds bilde. Hver især er en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre, og har sådan en guddommelig natur og et guddommelig potensial.» (Familien, en erklæring til verden)

Jeg er glad for å kunne være med på Mikaelsfesten denne dagen og for den nydelige ridder-sønnen min som klarte seg gjennom motsprøvene. Livet kan være tøft, men vi er ikke alene.

-Eline

2 thoughts on “Livet kan være tøft, men vi er ikke alene. Mikaelsfest i Steinerbarnehagen.

  1. Gunvor Pedersen. sier:

    Så gode tanker du formidler her.Jeg er helt enig,vi er ikke alene.Herren kjenner oss og sender sine støttespillere himmelske eller jordiske (engler) for å lede,føre og støtte oss gjennom våre skremmende vanskelige prøver her.Akkurat som den lille riddersønnen din kan vi klare det også.❤️😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Google translate

Translate this blog into different languages...

Arabic English Finnish French German

Skriv din epostadresse for å følge denne bloggen og motta meldinger om nye artikler på epost.

It looks like the WordPress site URL is incorrectly configured. Please check it in your widget settings.

Arkiver

%d bloggers like this: